For tida jobber vi gruppevis med digitale bildefortellinger i Læring med digitale medier, og på vår gruppe bruker vi Photostory. Vi har valgt å rette fokus mot muligheter for bruk av foto i naturfag, men digitale bildefortellinger kan med fordel brukes i mange fag og på mange områder.
Jeg tar Mulighet og vekst (spesialpedagogikk) også i år, og på Dysleksiforbundets nettside Dysleksi Norge fant jeg opplæringsressursen I want to partcipate, som beskriver tilrettelagt opplæring i engelsk. Her står det blant annet at
"bruk av
Photostory vil også styrke elevens kunnskap om skriving generelt. Som alle
andre tekster/fortellinger vil den ha rammen: innledning - innhold - slutt. For
å lage en god Photostory trenger eleven å planlegge fortellingen. Han trenger
et storyboard - en oversikt over hvilken rekkefølge bildene skal komme i, oversikt
over tekst til hvert bilde og lyd til hvert bilde. Du viser eleven hvordan han
lager et storyboard og som en del av den opplæringen er det naturlig å snakke
om tidslinjen i en historie. Eleven må ha en plan for hvilke bilder han ønsker
å ta, da må han vite hva historien skal handle om. Hvor foregår historien? Hva
er det viktigste i historien? Handler det om mennesker, en eller flere? Å
foreberede bruk av photostory vil kreve at eleven går gjennom samme
forberedelsesprossess som når de planlegger å skrive en historie. Alternativ
skriving har elementer i seg som styrker elevens skrivekunnskaper generelt".
Bruk av bildefortellinger gir elever som sliter ekstra med skrivingen en mulighet til å uttrykke seg på andre måter som ikke krever så mye tekst, samtidig som deres kunnskap om skriving styrkes.
Jeg lette litt på nettet etter andre erfaringer med bildefortellinger, og kom over Gruppeblogg for studenter på IKT for lærere. I et innlegg fra 2011 kalt Digitale fortellinger, skriver ei som heter Anne om positive erfaringer med bruk av bildefortellinger i en klasse med fremmedspråklige elever. Hun skriver at "jeg mener at hvis man klarer å utnytte det potensialet som ligger i digitale fortellinger kan dette være et særdeles nyttig verktøy når man jobber med elever med fremmedspråklig bakgrunn".
"Å dele kunnskap handler om å vite at selv den "begrensede" kunnskapen du deler, kan utgjøre en forskjell når den kobles til andres kunnskap." Enkelt og fornuftig. Sammen klarer vi mye mer enn alene.
SvarSlettDette innlegget er et utmerket eksempel på det over. Fra eget arbeid med bildefortelling kobling til dysleksiforbundets nettside som byr på mange og gode læringsressurser. Jeg fortapte meg i mye spennende før jeg fant det du gjengir om bruk av Photo Story.
I gruppebloggen du lenker til fant jeg bloggen framsIKT til Frode Kyrkjebø. Han er "kompanjongen" til Eva Bratvold. Sammen står de bak "IKT i skulen - kva, kven, korleis og kvifor?" som jeg viste dere på sist samling. Bloggen framsIKT er til et prosjekt som opptar seg med fremtidens klasserom der nettbrett, digital notatblogg og bruk av video er sentralt.
Den siste lenka di "avslører" en suksesshistorie der bildefortelling ble brukt for å gi læring for fremmedspråklige elever mening.
Du er en god konnektivist.