Fremtidens lærere må kunne si "I don't know"

I norskboka.no (2010) kommer Leif Harboe i kapittel 9 med en rekke tips til digitale ressurser som han mener er interessante. Jeg tok en tur innom Tor Åge Sinnes’ blogg på dalstroka-innafor, og trykket på youtube-filmen han delte på bloggen den 1. august. Jeg deler den også her. Den heter “I don’t know”, og er av en S. G. Collins, og han avslutter med «just so that you know that I know that what I know can fit in a cup, and the things that I don’t know would need an ocean”.
 

 

Jeg tenker at mange lærere kan lære mye av Collins. Tradisjonelt har det vært slik at lærerne har overført sin kunnskap til elevene, og dersom elevene skulle lære noe læreren ikke kunne fra før, så måtte læreren som oftest lære seg dette selv før elevene kunne få lære det. Arne Krokan skriver om dette på s. 144-145 i Smart læring (2012), og hevder at «når vi står overfor så omfattende endringer som Web2.0 og sosiale medier skaper, er det verken tid eller ressurser til å kurse alle landets undervisere» (145). På side 196 skriver han videre at «det meste av skeptikernes innvendinger er basert på tro og antakelser om hva IKT gjør og brukes til, og i mindre grad på faktisk kunnskap». Det betyr altså at lærerne som er vant til å sitte med fasiten er nødt til å tørre å slippe elevene til på noe de selv ikke kan alt om for at vi skal få til nye læringsprosesser. De må våge å si «I don’t know», og samtidig se at det ikke gjør dem til dårligere lærere, men kanskje heller bedre lærere.

Nordahl og Manger skriver i artikkelen Samhandling, kommunikasjon og engasjement (2010, s. 91, i Lillejord, Manger & Nordahl, Livet i skolen 2) at lærere helst gjør det de føler seg sikre på, og at «de anvender sin erfaringsbaserte kunnskap til å vektlegge arbeidsmåter og organiseringsformer i undervisningen som de opplever at de har kontroll over». Hvor vanskelig er det ikke å få «kontroll over» de digitale mediene og ikke minst Internett? Det er kanskje ikke så veldig rart at mange er skeptiske og negative til mer IKT i skolen, hvis de er vant til å ha kontroll på pensum?

Ola Erstad skriver i Digital kompetanse i skolen (2010, s. 19) at mange lærere gir uttrykk for en usikkerhet når det kommer til deres egen rolle som lærere i denne nye situasjonen hvor den nye teknologien har fått stor plass, og at de er i villrede om hvordan de helst bør utnytte den i pedagogisk sammenheng. Jeg tenker at faget Læring med digitale media som en del av lærerutdanningen er et steg i riktig retning